Carita Engen - my life in LA

Den siste uken har jeg vært på sikkerhetskurs, imo-60. Et kurs man trenger for å være i sikkerhetsbemanningen om bord på båt. Det er en god del teori, noe som ikke er det beste jeg vet. Men det er også en del praksis, heldigvis. Vi har fått prøvd oss på førstehjelp, brukt røykdykkerutstyr i en labyrint, brannslukking og helikopter pic-up. Noe mer skremmende en andre, men hittils har jeg hatt det veldig gøy. Imorgen har vi den første eksamenen i noe teori, og på tirsdag har vi den siste avgjørende eksamenen. Desverre er ikke teori min sterkeste side, så krysser alle fingrer og tær for at jeg klarer dette. Om jeg ikke gjøre det, blir det meget flaut ettersom fergen jeg jobber på spanderer dette dyre kurset på meg.

 

Imorgen er det kort dag på kurset, så mest sansynlig setter jeg kurset hjem for å treffe min kjære. Da blir det nok litt scooterkjøring, og grilling av pølser på fjellet. Etter helga drar vi begge tilbake til Bodø og blir her en uke. Blir godt å få være sammen med han så lenge sammenhengende. Har blitt litt lite i det siste siden jeg jobber her i Bodø, og han jobber hjemme for tiden. Men forhåpentligvis blir det mere etterhvert!

Lillebroren min konfirmeres i begynnelsen av juni, har lyst til å finne på noe gøy for ham. Har dere noen ideer? Selvfølgelig skal han få penger i gave, ettersom det er det han ønsker seg og trenger. Men noe kult i tillegg! Bare kom med forslag om dere har noen:)

 

Igår var en meget flott dag. Selv om jeg sto opp grytidlig for å øve litt ekstra på teorieksamen for bil. Benyttet meg av www.prove.no, et nettsted hvor de tilbyr deg en teoriprøve på nett, for noen kroner. Et kjempe bra tilbud for de som trenger å øve seg på prøven, og den er virkelig behjelpelig! Jeg tok altså teoriprøven for bil igår morgest, etter to års utsettelse pga nervøsitet og liten tro på meg selv. Men guess what, jeg klarte den faktisk! Så dagen startet altså meget bra. Så kom mamma til byen og spanderte middag på meg, og hun fyllte opp kjøleskapet mitt med godsaker. Jeg er virkelig heldig.

Her er jeg veldig glad og stolt over at jeg klarte teorien, så istedenfor å se glad ut, prøver jeg å se pen ut.

Etter en god middag på Mama Rosa med godt lag, dro jeg hjem for å gjøre det jeg bruker mesteparten av fritiden min her i Bodø på. Nemlig sløkking på soffan. Og midt i sløkkingen dukket en kjent bil opp på parkeringsplassen min utenfor stuevinduet. Nyskjerrige meg glanet ut vinduet for å finne ut om min mistanke stemte. Siden dette var på kveldstid, var det ganske mørkt ute og jeg kunne ikke se om det var ham. Så jeg gikk tilfeldigvis ut med søpla, for å sjekke. Og der satt altså verdens goeste gutt med en bukett roser til meg! Den fineste overaskelsen jeg har fått på lenge!

Hadde desverre ikke en passende vase, så denne fikk fungere..

 

Så gårdagen ble brukt til kjærestekos og Paradise Hotel. Ikke nok med at han kom hele veien til Bodø for å være sammen med meg, sto han opp klokken 7 for å kjøre meg på jobb, for å så sove litt lengre før han dro hjem igjen. Bare så dere er klar over det, så er det en 3 timers kjøretur for å komme hjem til hvor vi kommer fra.

---

Idag har også vært en meget fin dag, ettersom jeg fikk lønning! Så med litt ekstra penger på kontoen måtte jeg kvitte meg med litt med en gang. Etter jobb spiste jeg middag med Kjersti på Monami, kjempe koselig å prate og tilbringe litt tid med min gode venninne fra vgs. Bakt potet er absolutt ikke feil på en dag som denne. En koselig middag med godt selskap må selfølgelig avsluttes med en deilig dessert. Is i baylies var kjempe herlig, og en flott avslutting på en fin "date".

Nå som alle andre dager ligger jeg som et slakt på sofaen, og ser på tv'n mens jeg venter på at Paradise Hotel skal begynne. Mulig jeg tar meg en liten powernap mens jeg venter.

 

Håper dere der ute har hatt like flotte dager som meg. Gleder meg stort til å endelig ta lappen, og anskaffe meg et transportmiddel slik at jeg kommer meg på jobb for egen maskin. Greit nok at jeg har en utrolig snill kjærest som alltid stiller opp og kjører meg når jeg trenger det og han har mulighet. Men jeg liker ikke å være avhenging av noen andre. Så blir godt og være uavhenging og fri med egen bil!

heihei.

Siden jeg skal bli flinkere å blogge, igjen, må jeg nesten starte bloggen med en liten introduksjon. Jeg heter da altså Carita. Jeg er 19 år, men fyller 20 i sommer. Istedenfor å skrive en lang tekst, skal jeg skrive informasjons punkter av nå slag.

Det er nok ikke ofte jeg sier at jeg vil at helgen skal ende, og er glad for at den endelig er over. Er en naturlig grunn til det. Jobber nemlig på ei ferge som går mellom jektvik og kilboghamn. Jeg jobber der som kokk, nei, jeg er ikke utdannet kokk eller noe lignende. Bruker å jobbe som ekstrahjelp om somrene, men siden jeg kom hjem fra LA har jeg vært vikar som kokk. Jobber skift, så jeg er på 10 dager, for å så ha 10 dager fritt. Har noen tilleggsjobber, slik at jeg har noe å fylle de andre dagene med. Tilbake til saken, gikk på forrige mandag, så har jobbet hele helgen, lange dager! Gikk av idag klokken 3, og imorgen klokken 3 er det tilbake på jobb. Er nemlig et døgn på, og et av. Er ferdig med denne perioden på fredagsmorgen klokken 10, og da skal Daniel og jeg direkte til Bodø! Blir godt å ha en hel helg fritt, er lenge siden..

Dette er vell egentlig et kjedeinnlegg, og tviler for at noen har interesse av å lese dette. Sitter å venter i bilen, på at hengeren skal bli lastet med byggevarer. Har enda ikke kommet meg hjem siden jobb, så gleder meg til å komme meg hjem og ta en lang og varm dusj for å vaske bort litt frityrlukt. Liker veldig dårlig å gå rundt å stinke... Jaja, blir nok tidlig kveld på meg idag også om jeg ikke tar helt feil. Blablabla.. Kjedelig!

Han slutter aldri å overaske meg! Når jeg kom på jobb igår ettermiddag lå en bukett roser, et valentins kort og en liten gave å ventet på lugaren min. Dette var noe jeg ikke forventet i det hele tatt, så ble ganske paff når jeg så hva han hadde gjort for meg. Om noen hadde sett reaksjonen min, ville de nok sett verdens lykkligste jente. Og ikke nok med det, hentet han meg på jobb klokken halv 11, for å så kjøre meg 3 mil tilbake klokken halv 6 i morgest. En skikkelig god og snill gutt har jeg funnet meg!

:)

Nå har jeg fritt i et døgn før det bærer tilbake på jobb. Skal hive i meg litt tomatsuppe og kose meg med Veronica Mars før jeg hopper i dusjen. For å så lete etter sydenreiser i mars!

Det er kjærlighetens dag, eller singles awerness day! Whatever you prefer.

Dette er dagen du kan vise din utkårede følelsene dine og sette litt ekstra pris på din spesielle, uten at det blir klisjè. Så jeg vil bruke anledningen til å si happy valentines day til min kjære. For første gang i mitt liv, har jeg kjøpt en liten gave og laget et kort for denne anledningen. Må ærlig inrømme at jeg ikke vil være i nærheten når han leser kortet, eller åpner gaven jeg har kjøpt. Så det eneste positive med å jobbe motsatt skift, er at han får åpnet det når jeg ikke er i nærheten.

What every kiss means :

~Kiss on the stomach = I'm ready
~Kiss on the Forehead = I hope we're together forever
~Kiss on the Ear = Your my everything
~Kiss on the Cheek = You look so cute
~Kiss on the Hand = I adore you
~Kiss on the Neck = We belong together
~Kiss on the Shoulder = I want you
~Kiss on the Lips = I love you

What the gestures means...

~Holding Hands = We definitely like each other
~Slap on the butt = That's mine
~Holding on tight = I don't want to let go
~Looking into each other's Eyes = I just plain love you
~Playing with Hair = Tell me you love me
~Arms around the Waist = I love you too much to let go
~Laughing while Kissing = I am completely comfortable with you

**If you were thinking about someone while reading this,
you're definently in Love.**

Hold my hand forever.. please..♥

 

"Sometimes in life, you find a special friend. Someone who changes your life just by being part of it. Someone who makes you laugh until you can't stop. Someone who makes you believe that there really is good in the world. Someone who convinces you that there really is an unlocked door just waiting for you to open. This is forever friendship. When you're down and the world seems dark and empty, your forever friend lifts you up in spirit and makes that dark and empty world suddenly seem bright and full. Your forever friend gets you through the hard times, the sad times an the confused times. If you turn and walk away, your forever friend follows. If you lose your way, your forever friend guides you and cheers you on. Your forever friend holds your hand and tell you that everything is going to be okay. And if you find such a friend, you feel happy and complete because you dont need worry. You have a forever friend, and forever has no end."

De siste ukene har jeg vurdert å begynne å blogge igjen. Det er litt vanskelig å begynne igjen, ettersom bloggen var et skrytested hvor jeg fortalte om hva jeg opplevde i Los Angeles. Jeg har lyst å skrive ned tankene og opplevelsene mine. Men på samme tid være anonym, ettersom de fleste tankene mine ikke bør blottlegges på et offentlig medium. På en annen måte føler jeg at blogging blir litt barnslig og et oppmerksomhetsskrik. Ikke det at jeg liker noe særlig at alle vet hva jeg tenker, men jeg liker å få det ut. Jeg liker tilbakemeldinger, og andres synspunkt.

Jeg liker ikke å henge ut folk, men i det siste har jeg nesten hatt en trang til å skrike ut hvor egoistisk og selvsentrert folk faktisk kan være. Men ettersom jeg vet bedre skal jeg la være. Ettersom det verste jeg vet, er folk som ikke takler kritikk og må henge ut andre for å virke bedre selv.

Så det store spørsmålet er vel om jeg skal begynne å blogge igjen. Om jeg skal fortsette å blogge på denne offentlige bloggen, eller om jeg skal starte en anonym blogg der ingen vet hvem jeg er, hvor jeg kan skrive akurat hva jeg tenker på mine egne premisser. Men jeg vet enda ikke om jeg faktisk vil blogge igjen. Klarer ikke å bestemme meg.

Hvorfor vil man egentlig ha en offentlig dagbok, et sted hvor alle kan lese hva du skriver? Noen vil kanskje anbefale å skrive en dagbok. - Jeg har prøvd. Flere ganger. Men merkelig nok liker jeg mye bedre å skrive et sted hvor man faktisk får svar.. Dilemma.

En annen grunn til at jeg ønsker å begynne å blogge igjen, er for å forbedre norsken min. Jeg skal begynne på skolen til høsten, allmenn påbygning. Og norsk og skrivekunnskapene mine er ikke på topp for å si det sånn. Ord vokubularet mitt er også ute av trening etter snart to år uten seriøs skolegang. Igrunn gruer jeg meg til å begynne på skolen igjen, ettersom jeg henger to år etter alle vennene mine. Men noen ganger må man bare bite i det sure eplet, og gjøre det man må.

Så... Kanskje jeg skal begynne å blogge, slik jeg en gang gjorde.